Irene Adolfsen Wenæs

Som seksåring hørte jeg rykter om at den russiske pianolæreren i nabolaget hadde speilvegg i gangen sin. Jeg klarte ikke helt å forestille meg hva en speilvegg var, men det måtte være noe ganske fantastisk, og etter mye mas fikk jeg lov å begynne med pianoundervisning. Endelig fikk jeg sett den svære speilveggen, og attpåtil swarovski-figurene som sto og skinte på speilbordet i speilvegghjørnet, og det var noe av det flotteste jeg hadde sett. Siden har musikken vært en del av meg, først i form av pianospill, og etter hvert i form av sang, direksjon, arrangering og komponering, der kor- og vokalmusikken har blitt den store lidenskapen. Følelsen når flere stemmer synger tette klanger og lager en fyldig tekstur av lyd, den er helt uovertruffen, enda bedre enn synet av 80-talls-speilvegger.

Et år ved Skrivekunstakademiet i Bergen har gitt meg en egen respekt for, og glede av, å jobbe med andres tekster, og mange år som dirigent og ensemblesanger har gitt meg dybdeinnsikt i håndtverket, og lyst til å lage interessante stemmeføringer for alle sangerne, for også andrebassene og andrealtene er mennesker som fortjener interesse og omsorg.

Stykkene mine er nå i bruk i både helt vanlige norske kor og i ledende ensembler som Nidaros Vokal, Schola Cantorum, Utiopia & Reality Chamber Choir, Nidaros Domkor, Volve Vokal, Ole Bull Kammerkor og Winckel

Foto: